søndag, november 29, 2009

Back og årets venting

Jeg er tilbake i bloggens verden, foreløpig er det uten lesere, men det blir spennende å begynne igjen. Tenker at jeg skal fylle siden med snertige tanker, raske kommentarer, oppfordringer og andre godbiter av noe forhåpenligvis bra påfyll.

Ventingen på ventetida er slutt, nå starter den neste, den kjekkeste i året.Nå skal det kriges mot mørket, lysene skal tennes, julesangene skal tas frem, og vi skrur litt om litt på julestemninga igjen. Det gjelder kun å skru på de riktige knappene, så kommer den:Se snøen utenfor lyse opp naturen, høre det glade budskap om Jesus Kristus, oppleve de gode varme tradisjonene, være glade givere, være rause med hverandre,
Raskt oppsummert: Elsk din Gud og elsk din neste som deg selv!
Vær glad i han som har skapt deg og som er sjefenes sjef og Herre, og vær glad i de mennesken du har rundt deg!

Hvor deilig er da ikke å begynne bloggen på selveste 1.søndag i Advent.

Velkommen tilbake gamle fagre lesere,
deres frende Hans Kristian på Ålgård

tirsdag, august 19, 2008

Sagavoll innrykk 18.08.08

Å, som me kose oss!

mandag, mars 24, 2008

En militaristisk oppdatering!

Verken januar, heller ikke februar, men mars du, det skulle ta hele 7 måneder før denne karen klarte å få fingen ut til å oppdatere sin blogspot. Javel, gardisten beklager!

For de som er i tvil, eller bare lurer, eller vet det fra før av (en av tre), så er jeg inne til førstegangstjeneste og avtjener min tjeneste i Hans Majestet Kongens garde som sanitets assistent i Tropp 4 på Gardeskolen i Elverum som ligger i Hedmark fylke. Pust. Nå burde geografi kunnskapene begynne å rulle, okei, litt hjelp skal du få. Reiser du 2t nord for Oslo med Trysilekspressen, Elverumsekspressen eller Østerdalsekspressen vil du sannsynligvis finne ein snauklippt vestlending og Ålgårdsgutt som må gå i rett for Kongen både frokost, lunsj og middag innenfor Terningmoen leir i Elverum.

Du trodde kanskje du skulle få lov å hilse på meg utenfor vårt kjære slott, men slik ble det altså ikke. Etter en intensiv rekrutt på 7 uker fra august av, bestående av skapbretting, sengestrekk (Viss du tror mors eller mormors sengestrekk holder, tar du dessverre så feil), vask – gnikk og gnukk, vask - gnikk og gnukk (X5), diverse opplæring i enkeltmannsferdigheter (dvs stridsteknikk osv) (Ja, jeg lærte å håndtere den skumle, gamle og udødelige Ag3 en) , nye kameratskap og rett og slett en helt ny hverdag og et nytt sted, ble det etter en lang setning og 7 uker bestemt at Rekrutt 19 Urstad som senere ble Gardist/ Korporal Urstad, skulle være igjen i kjære Elverum der Glomma renner så brusende og skitten forbi (Jeg hørte vertfall at den for en del år siden hadde blitt regnet som Norges mest skitne elv, men miljøpolitikken har vel også blitt ei trend oppe i Hedmark) Og stillingen som jeg hadde blitt utpekt til, var sanitet assistent.


Meldingen ( Til info, vokabularet til den vernepliktige står i fare for å bli litt hjernevasket når en er inne til førsteganstjeneste, det finnes rett og slett en nytt språk her. Ingen ting er ”Positivt” for det kan forveksles med ” Negativt” og beskjed finnes ikke, BARE MELDING) …… om at jeg skulle bli igjen kom først som et hardt slag fra Kongen selv, men etter hvert gikk det opp for meg at jeg var heldig som fikk bli igjen. (Du vet vel at sanasser er hellige?) Men jeg skulle nå hatt ei slottsvakt når jeg først er inne i Garden da, den tanken ligger ennå og ulmer litt må jeg innrømme.

Ingen stolt vaktgardist har jeg blitt, men jeg har fått oppleve 8 måneder til nå som en assistent på gardens rekruttskole, der jeg kan love deg at jeg har truffet og fortsatt treffer alle typer mennesker. Alt fra folk jeg har gått i klasse og på skole med helt siden barneskolen, beinharde trøndere (også hissige til de grader), pasifister, ultra musikalske mennesker som spiller bla. bongo trommer, solister, litt mange mennesker med dårlig ordforråd, pinsevenner med stor frimodighet fra Lyngdal, glade Arendøler som brenner for Rutebilstasjonen og ruglete pomfri, vestlendinger som er helt mellom bakkar og berg til meg, lille Hans Kristian, eller Urstad som det heter på militærspråket.

Hva gjør nå lille Hans Kristian til daglig da? Jeg gjør alt fra å koke kaffi til den glade troppsjefen til å ta meg av de syke og sårede, som for eksempel kan gå ut på å sette på et kompid på en hel. (mitt viktigste redskap viss du ser bort fra prinsesseplasteret) Jeg har en ganske allsidig oppgave som kan omfatte det meste, men kort oppsummert, vil de si at jeg er en assistent som er med på å støtte en tropp og befal med alt fra ustyr og div rutiner som må gås gjennom. Du vet, som vernepliktig og innsatt (Ikke er jeg ansatt vet du..) kan du så godt som bli brukt til alt.

Livet som militær går opp og ned. Men jeg må si at jeg har hatt et spennende år til nå, selvfølgelig er det både kjedelige, harde og kjekke dager, men en opplever som jeg sier til de som spør hvorfor jeg er her, mye som en ikke vil kunne oppleve andre steder. Men jeg føler at det er en mening bak min tjeneste - og at Gud kan bruke meg her.


Det var en litt laang, og kanskje kjedelig, eller muligens litt interessant oppdatering. Mye kan sies skal jeg love deg. Jeg skal prøve å bli flinkere og legge ut bilder og nye oppdateringer om hva jeg har opplevd og hva som skjer i min hverdag. Det er ikke plass til alt av hendelser og opplevelser i en post, så vi får ta det litt etter litt.

Kjekt at du stikker innom bloggen! Men viss du lurer på noe, spør meg gjerne når jeg er på en helgetur hjemme, noe som kan skje før du aner det! Da er det lettere å fortelle.

- Alt for Kongen og Fedrelandet! Hei og hå

mandag, august 06, 2007

Nå ryker Sirdalskrøllene


Jeg i broremann sin uniform, 2004
I dag kl. 22.50 reiser jeg til HMKG (Hans Majestet Kongens Garde) i Oslo fra Sandnes Stasjon med nattoget. Det blir et helt annerledes og spennende år.

Det blir utrolig vemodig og trist og reise fra alle dere som jeg setter så stor pris på, både kjæreste og venner.

Viss jeg ikke har fått sagt skikkelig adjø til akkurat deg, så får du ta dette som en siste hilsen før jeg reiser.

Men hallo, jeg kommer hjem igjen om ikke så altfor lenge, så da treffes vi igjen vel?

Setter utrolig pris på dere
!! Kos dere masse på ARENA!!

Viss tennene ikke blir akseptert av kongen, kan det være dere ser meg igjen fortere enn dere aner..
Men det er ikke det som er planen vertfall.

Lykke til med et nytt skoleår, friår, siviltjeneste eller hva dere måtte finne på!
Sannsynligvis kommer det noen oppdateringer etterhvert!

Snakkes!
Fra Kommende gardist
Hans Kristian

søndag, juni 17, 2007

Ei litt vemodig uke

Mandag: Siste kamp på juniornivå
Tirsdag: Siste pianotime på musikkskolen
Onsdag: Siste skoledag på Sandnes Videregående skole.

Av og til skjer mye på en gang, kanskje litt for mye. Jeg er 19 år, rart. Men det er jo slike ting som har skjedd meg denne uka som viser at en lever. Det er jo normalt at noen ting tar slutt, og andre ting begynner.

Javel, endelii er d ferie og sommer!!

mandag, mai 28, 2007

Jeg gleder meg til disse blå juvelene skal spises

Ja, vi snakker blåbæær!

torsdag, mai 10, 2007

Russtimes


Foto: RA
Slapp av! Jeg har nok verken tenkt å bite deg i leggen, stjele matpakka eller hive mel på deg og dynke deg i ketchup og egg. For det første tåler tennene mine ikke et bitt i leggen din, da må jeg bite på siden og det kan være vel anstrengende. For det andre så vet jeg hvor utrolig drit det er å miste matpakka, mat for life!! For det tredje liker jeg kokte egg og ketchup (uten sukker selvfølgelig) veldig godt, og nekter å misbruke disse deilige råvarene.

Jaja. jeg er nok ikke den mest aktive knutinnhenteren på skolen. Men seks kinderegg har jeg spist, og angrer bittert, under pulten har jeg sittet i 45min, og resultatet ble vond nakke og rygg. Uff for ei syting, men jeg deler med stor glede ut russekort til deg for å kompensere!

Hurra for at det snart er 17.mai!