På rett vei med KRIK

Er du lei av mine useriøse innlegg?, her kommer forhåpentligvis et seriøst et, det er jaffal det som er meningen med det…

Jeg vil se på meg selv som en egentlig ganske fersk Kriker, selv om det ikke alltid føles slik faktisk. På ungdomsskolen fikk jeg bekjentskap til KRIK, men jeg kom liksom aldri inn i miljøet. KRIK burde definitivt være noe for meg, som ”idrettsmann” og ikke minst kristen burde det være midt i blinken. Men det ble liksom aldri noe.. Hovedgrunnen, egentlig en teit grunn når jeg tenker tilbake på det, var at fotball, håndball og musikkskole tok mye tid, og det ble en del kollisjoner.

Men ting skulle heldigvis forandre seg. For å si det slik så var jeg noen få ganger innom Krik på Ålgård, den eneste jeg husker er ” Adrenalin Krik” på Ålgård skole en gang. (Er ikke sikker på når det var, tror det var i forfjor) Det var dritkuult! Innebandy og rollerblades var ganske gode ingredienser!!

Jeg tror det var omtrent litt ute på høsten i fjor, på vei mot vinter at Thomas sendte en melding å lurte på om jeg hadde lyst til å være med som hjelpeleder i Krik Bærland for syvende klasse. Hmm..Jeg, hjelpeleder i Krik? Kan jeg klare det!? Jeg var skeptisk og følte meg vel urutinert! Men, jeg har en ”svakhet”, nemlig å si nei, så etter en tid ble jeg enig med meg selv og de andre at jeg skulle være med. For å legge alle fakta på kommoden, så var jeg jo også interessert og spent, det var ikke bare på grunn av mangelen på å si nei!

Hva skjedde så videre?
Jo, jeg ble med på KRIK - samlingene, fikk se sprudlende 7. klasse unger med en utrolig iver og fikk være med å arbeide med KRIK Bærland. Senere var jeg med på KRIKtur til Røldal, kanooon!! Her forstod jeg skikkelig at KRIK det skulle være noe for meg fremover! Utrolig kjekke, kule mennesker og et sinnsykt bra miljø! !(sliter med å finne gode adjektiver som beskriver det godt nok)
Her ble du ikke ekskludert, men inkludert selv om en var ny! Det var herlig!

Senere på vinteren var jeg også med på Kriktur til den østerrikske alpinbyen Schladming! Erfaringene så langt, ble bare sterkere og jeg koste meg sammen med andre Krikere i puddersnøen!

Krik Bærland forsatte, de nye 7. klasse –krikerne koste seg og jeg ble utrolig stolt over de lederne jeg jobbde sammen med. Vi var/er en knallgod gjeng! I mai hadde vi avslutning, som jeg har nevnt i en tidligere post. Det fantastiske var jo at vi fikk vite at 2 hadde blitt Kristne, det var utrolig sterkt det!!

Hva har så dette gjort med og for meg?
I slutten av 10. klasse og GK følte jeg at jeg falt mer og mer vekk fra Bedehuset, det ble sjeldnere jeg gikk der og andre ting ble heller prioritet. Jeg følte jeg mistet noe som jeg hadde hatt så kjært, og fikk nesten en konstant dårlig følelse når jeg ikke var der…

Men, når jeg begynte i Krik, så begynte ting å bli annerledes. Jeg ble oftere med på bedehuset, og følte at dette var noe som stemte bra! Jeg likte Krik miljøet og lederfellesskapet vi hadde på Krik var viktig, jeg var med på å gjøre noe for andre, samtidig så det var med på å gjøre noe viktig for meg! For eksempel så var det å holde andakt en ny utfordring, men det hjalp meg å fokusere mer på det jeg tror på. (På andaktsfronten har jeg mye å jobbe med for å bli bedre, det skal jeg ærlig innrømme. ;-) )

Uansett så KRIK betydd utrolig mye for meg dette året! Det har styrket mitt forhold til Gud, det har gitt meg mye glede, nye venner, nye erfaringer, mer idrettsglede et godt miljø og fått meg til å tilbringe mer tid i et kristent felleskap!

Jeg er syykt spent på neste år, jeg gleder meg masse og har tro på en sprudlende fortsettelse!

Et stoort takk til alle!

=D =D =D