No kjem ann!

Kall meg gjerne desperat, fjosk, tosk, ånnas eller bare smart. Nå har jeg faktisk fått den virkelige, la meg si det så klisjèaktig som mulig, feelingen på at snøen er underveis. Til nå har det vært en slags tvangsfølelse, ”Snøen må jo komme nå da”. Og det sko den da for så vidt ha gjort også. Men nå har det seg slik at jeg tror at det kommer snø, og jeg vet det faktisk. Logisk tenker du kanskje, temperturen synker jo og det første snøfallet har allerede vært. Ja vel.

Noen vil kanskje si, ”Åå, gidd å skriv om den forbaska snøen igjen, den kan ver i Sirdalen!” Viss det hadde vært snø på Jesu tid og sted, så hadde det logisk og smartisk sett vært et ekstra bud. ”Si aldri (ALDRI) et stygt ord om snøen.(Det ødelegger fellesskapet)” Det hadde vært fint eller hva? Alle kristne måtte da ha vært glad i snøen. Åå, d hadde gjort meg glad.

Hvor sikker på denne påstanden kan jeg være? Ja, egentlig så er det ikke en påstand, men får å være litt nøytral og demokratisk, så ja, greit. Påstanden min er like sikker på en av fem tenker dette når de leser posten. ”Åhr, Hans Kristian har begynt å skrive tull igjen (DETTE ER IKKE TULL). Så viss snøen ikke viser seg på terrassen min før om nøyaktig 200timer, skal jeg gå hjem fra skolen, til fots ja. Og produsere min egen snø!

For all del, jeg er glad i alle dere som ikke liker snø også, for jeg er nemlig i den gode tro at helt, helt, dypt innerst, er alle menneskelige skapninger glade i snø.



Noen som tørr (våger) å vedde imot?